Julebrev fra Loftesnes

Vår første hele år her i Sogndal nærmer seg slutten og det har vært et år fylt med små og store begivenheter.

Det er et stort skritt å flytte en hel familien fra noe man har og kjenner men etter mye vurderinger frem og tilbake følte vi at det store regnestykket sa at vi ville få det bedre i Sogndal enn i Oslo så i løpet av sommeren 2009 flyttet vi altså og har snart fullført vårt første hele år her i Sogndal.
Flyttingen fra Oslo (eller Norge som ungene fremdeles kaller det) til lille Sogndal medfører selvfølgelig mange forandringer men vi føler etter hvert at vi er kommet på plass og begynner å føle oss hjemme i skole, barnehage og på jobb. Venner og nettverk er utvides stadig, men i blant kjenner vi at vi savner alle de vi hadde i Oslo og det er vel spesielt Emma og Jakob som har noen hjertesukk på den fronten.

Her i Sogndal har vi i snart ett og et halvt år delt bolig med Besten og Besta. To familier og til sammen 7 personer i ett hus innebærer mye rart men det har gått veldig bra her med felles middager, en vaskemaskin som alltid kjører, lettvinte besøk opp eller ned en etasje og behagelig tilgang på barnevakt om behovet skulle dukke opp.
Det er likevel ikke til å komme fra at nå når huset vårt begynner å ta form, etter en lang og spennende byggeprosess, så har nok vi alle begynt å se frem til den dagen vi kan flytte ut herfra og inn til vårt eget. Etter planen skal huset være ferdig i begynnelsen av februar men vi er vel ikke overrasket om det går litt over tiden.

Erik fylte 2 år tidlig i 2010 og etter hvert som han prater stadig mer kan det høres ut til at han blir den eneste i søskenflokken som prater noenlunde sognemål. Han er en veldig aktiv og uredd kar som titt og ofte setter storesøsknene sine på plass. Men vanligvis er han søt og snill, kjører biler med Jakob eller koser med og blir passet

[lg_image folder=»Julebrev2010″ image=»DSC_8744.jpg» width=»620″ align=»center»]

Jakob ble 5 år tidlig i år og er nå ”solbarn” og dermed blant de største i barnehagen. Det medfører masse aktiviteter som bare de store får være med på og samtidig en del mer ansvar. Etter litt omrokkeringer i avdelingene i barnehagen har han i høst fått masse nye kompiser og de har selvsagt en liten hærskare av mindre karer som ser veldig opp til dem.

[lg_image folder=»Julebrev2010″ image=»DSC_9454.jpg» width=»620″ align=»center»]

Emma er blitt 7 år og 2. klassing. Hun leser, skriver, regner og tegner masse og trives veldig godt på skolen der jentene i klassen er blitt veldig gode venner. Hun vil ikke si så mye om guttene men de er nok ikke helt håpløse de heller.

[lg_image folder=»Julebrev2010″ image=»DSC_0031.jpg» width=»620″ align=»center»]

Anne Sigrid trives godt i jobben i Sogn Bedriftshelsetjeneste hvor hun reiser rundt i Indre Sogn på bedriftsbesøk for opplæring og veiledning samtidig som hun blir kjent med både folk og hver krik og krok i Indre Sogn. I tillegg holder hun på med videreutdanning i Kjemisk Helsefare som innebærer noen intense ukesturer til NTNU i Trondheim og stadige nye skrekkhistorier om hvor farlige enkelte yrker er…

Tommy jobber i Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi) og tilbringer til tider minst like mye tid på flyplasser og møter i Oslo som på jobben i Leikanger. Men det er spennende og utfordrende og nå som Difi, etter noen år med voldsom vekst, går inn i sitt 3. år begynner nok en del brikker å falle på plass og med det også forhåpentligvis reisevirksomheten.

Da vi flyttet hit hadde vi som mål å få bedre tid til å bruke naturen og være med på ting, og til tross for en kjempekald vinter med lite snø så var vi ganske flinke å komme oss ut på både bortover- og nedoverski i fjor vinter. Faktisk såpass flinke at både Emma og Jakob nå i høst har vært med på alpinttrening og vi håper å få oss en del dager i de to små skianleggene som er her i området.
Etter hvert som sommeren og varmen kom fikk vi oss en del fjellturer både til vår egen og andres støl og noen skikkelige fjelltopper i nærområdet. Likevel er det ofte sånn at trampolinen i hagen lokker mer enn all verdens fjellturer med sjokolade.

Som for så mange av dere andre som leser dette ble sommerferien vår i år brått lagt om for å samles i bestemor Tordis sin begravelse i Skallelv og Vadsø. Til tross for omstendighetene tror jeg vi alle syntes det var godt å samles og i sånne stunder gjelder det å ha øynene åpne for det positive og kunne se fremover. For vår del er det Emma og Jakob sin plutselige oppdagelse av at de har så mange tremenninger som har gått igjen utover høsten og vinteren. De hadde en flott tid i Vadsø i sommer og fikk kontakt med mange av tremenningene sine og vi får håpe at den kontakten kan holdes i årene fremover.

[lg_image folder=»Julebrev2010″ image=»DSC_0015.jpg» width=»620″ align=»center»]